Biografi

Knut Wiggen, født i Buvika ved Trondheim i 1927, har gjennom et langt liv vært brennende opptatt av å finne fram til hvordan musikk og teknologi kan nærme seg hverandre i dagens samfunn. Hans radikale ideer om nettopp dette kom tydelig til uttrykk gjennom hans arbeid i Sverige ved Fylkingen, Sveriges Radio og elektronmusikkstudioet EMS der han bidro til at Stockholm ble et knutepunkt for ny og radikal kunst og musikk i Europa på 1960- og 70-tallet.

Wiggen er noe så sjeldent som en pioner i elektronisk musikk. Dette til tross for hans klassiske musikkstudier: Pianostudier hos Gottfrid Boon, Hans Leygraf og Robert Riefling, komposisjonsstudier hos Karl-Birger Blomdahl samt litt musikkhistorie ved Uppsala Universitet. På begynnelsen av 1950-tallet i Paris og Darmstadt kom Wiggen i kontakt med Musique Concrète, den elektroniske musikken og komponister som Pierre Schaeffer, Iannis Xenakis, Bruno Moderna, Luigi Nono og Karlheinz Stockhausen.

Inspirert av disse komponistene, og etter to års opphold i Darmstadt, kom Wiggen tilbake til Stockholm hvor han som formann i Fylkingen (1959-1969) fornyet foreningens mål og kunstneriske aktiviteter, flyttet lokalene til Moderna Museet, ledet konsertserien på ca. 100 konserter, planla og gjennomførte festivalen 'Visioner av nuet' (1966) samt UNESCOs internasjonale ekspertmøte 'Music and Technology' (1970). I sin tid på Fylkingen tok Wiggen også initiativet til å organisere en turnévirksomhet med samtidsmusikk mellom Danmark, Norge og Sverige, og den skulle øke kjennskapen til komponistene samt bidra til at musikerne fikk betalt via radioframføringer.

I 1964 begynte han planleggingen og byggingen av et avansert elektronisk musikkstudio for Sveriges Radio: Elektronmusikstudion i Stockholm (EMS). Her skapte Wiggen et nytt musikalsk instrument som besto av verdens første datastyrte musikkstudio, og et nytt komposisjonsprogram som skapte mulighet for å arbeide med et nytt rombegrep, nemlig det simulerte variable rommet - liknende det som med tiden fikk navnet 5.1. Komposisjonsprogrammet, MusicBox liknet datateknisk de tidlige simuleringsspråkene Simula og Smalltalk, og var verdens første objektorienterte simuleringsspråk av hybrid type. Med dette menes at programmet styrte så vel den digitale apparaturen som den kvadrofoniske lyden med hjelp av prosesstyringsteknikk.

Da Wiggen fortalte om EMS på den konkrete musikkens 20-års jubileum i Paris i 1968, sa Pierre Schaeffer følgende: "Jag tror denna konception är alldeles unik i hela världen", og "Detta verktyg, denna superteknik i örats tjänst är någoting som det tredje årtusendet behöver." (Hultberg 1994, s. 50.)

Skjebnen grep imidlertid inn. Karl-Birger Blomdahl døde, og hans etterfølger i Sveriges Radio viste seg mindre interessert i EMS-prosjektet. Den framtidsrettede delen av studioet ble nedlagt i 1976, og EMS gikk tilbake til å konsentrere seg om den konkrete musikken og komposisjon med lydbånd.

Knut Wiggen fikk ikke anledning til å komponere mer enn 5 stykker med MusicBox ved EMS: Sommarmorgon (1972), Etyd (1972), Resa (1972), Massa (1974) og EMS för sig själv (1975). Av tidligere komposisjoner kan nevnes Komposisjon for solofløyte (1956), Kvartett for piano, fiolin, klarinett og fagott (1955, ISCM 1956), instrumentalteaterstykker og Sveriges første happening. Knut Wiggen har blitt fremført internasjonalt og nasjonalt, bl.a. på ISCM World Music Days i 1956 og 1976 (Boston), på Ultima-festivalen (2003, 2004) og på Festspillene i Bergen (2009).

Blant Wiggens utgivelser finnes 'Att spela piano' (1966), 'Kunsten å spille piano' (1969), 'De två musikkulturerna' (1971), 'Electronic Music in Sweden' (i samarbeid med B. E. Johnson, 1972), 'Den strukturerende verden' (1991) og 'Musikkens psykiske fundament' (2004).

I 2003 ble 'Studio Wiggen' etablert ved Norsk Nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NOTAM) i Oslo. Wiggen ble tildelt æresmedlemskap i Norsk Komponistforening i 2009 og i 2010 ble han overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Hans ideer og arbeid har banet vei for både ny musikk og nye komposisjonsmetoder.